HIL sitt damelag reiste på en sosialtur i går. Vi leigde minibuss for at alle skulle få sitje på med den eminente sjåføren Olav Maurset. Best kjent som en framifrå sykkelist og doktor. Kl.15.38 presist sette vi kursen mot Førde. Med i bussen var: Marte Gausemel, Randi Sollid, Malin Tomasgard Seljeset, Linda Kristin Tomasgård, Ivrine Kristensen, Beate Lødemel, Nathalie Heggen, Edvin Haugen og sjølvsagt sjåfør Olav Maurset. Vi sette då kursen mot Førde via Stryn. Vi plukka opp Helene Maurset inni kjøsapolljen. Neste mål var å plukke opp Ingrid og Kristine Maurset (døtrene til sjåfør Maurset). Men underteikna og Sjåfør Maurset var opptatt av å diskutere litt om det so skjer i den vakre bygda vår, so vi køyrte rett å slett forbi dei og måtte snu for å få dei med oss på kamp. Vel ombord i bussen kom dei etter ei lita stund og ferda mot Stryn og Førde kunne haldefram. Vel framme i Stryn fekk vi med oss dei to siste spelarane som skulle følge minibussen nemleg Marie Ingeborg Espe og Terese Nygård. Då sto stemninga i taket. Jentene var spent og gleda seg til å få seg ein tur til Førde. Turen gjekk fint vi bikka staveneset, Rake og kom til Loen. Av gammal vane ropar Helene: " Stopp Onkel!!!, Gunlaug ska vere med!!" Sjåfør, Onkel, Sykkelist og doktor Olav Maurset bremsar lett, men får strax kontrabeskjed om at Gunlaug møter oss i Førde. Deretter går turen vidare gjennom Olden-Innvik uten dei store problema og Utvikfjellet går som en draum. Gjennom våtedalen er det kun nokre geiter som laga litt hindring. Olav meinte at geite er inteligente dyr, vertfall meir intelligente enn saudene. Like etter møter vi ei geit som ligg og solar seg mitt i vegbana. Nesten alle geite korrigerte Maurseten. Deretter går turen også som ein draum, Skei,Jølstravatnet og vassenden legg vi kjapt bak oss. Ein liten stopp på Jølstraholmen må til før jentene er klar for å innta storbyen Førde. Nesten framme skjer det uventa, ein ung gut syklar midt i vegen. Han har tydleg bestemt seg for å prøve å sjarmere honndalstausene som er på tur, men kva skjer? Jo den stakkars sjarmøren han deise rett i asfalten. Vi slakkar av med bussen og ser til at han får hjelp før vi susar vidare til Førdehuset. Ikkje det einaste huset i Førde, men eit av dei store husa der. Vel framme i Førde er gleda stor når vi oppdagar at Maria Sollid og Gunlaug Tenden har funne fram til same destinasjon som oss. Dermed var 14jenter klar til å setje Førde på haude, meeeennn det skulle vise seg å bli tøffare en venta. Når jentene har skifta og er klare for vift møte dei på en gjeng kvitkledde førdejente som slett ikkje vil at Honndalstausene skal få regjere i Førde. Etter litt oppvarming og "krangling" finn jentene ein stor plen der dei gjer opp seg i mylja. Det utviklar seg til ei flau affere for Honndalstausene. Kun Ivrine Kristensen får inn ein fulltreffar på Førdejentene og når dei får inn 8 fulltreffarar på honndalstausene så seie det seg sjøl, Førdeturen vart ikkje so kjekk som planlagt. Men men det kunne gått mykje verre, men også vi kunne fått inn ein fulltreffar elle to til. Turen heim gjekk fint. På Breim var slåtten godt i gong og slåttehjelpene gjekk med refleksvestar over bøane. Alle var enige om at turen hadde vore ok, men nestegong vi skal ut av bygda skal vi slå betre i frå oss....