Harald Lødemel klar for haustjakta

Harald Lødemel og Raufoss har fått en god start på haustinnspurten i adeccoligaen. I dag møter dei Moss på Melløs Stadion i Moss. Her kan det lese litt om kva Harald trur om haustjakta og kva tankar han har om framtida. Hei! So er vi igang med haustsesongen. Haustjakta. Dei fleste fotballklubbar i Noregs langstrakte land brukar å stoppe litt opp og sjå tilbake på kva som har gått bra eller kva som har vore mindre bra på denne tida av året. Spelarar kjem og går. Laga som slit litt vil ofte ha ein målgarantist, og laga som har gjort det bra vil gjerne forsterke med nokre "stallspelarar" i tilfelle ubeleielige skadar og karantener skulle oppstå.. Fotballen har endra seg med åra, no er det ikkje berre i dei øverste divisjonane klubbane er på friarferd midtvegs i sesongen. Også i dei lokale divisjonane skiftar spelarar beite når frustrerte klubbleiarar på poengjakt i kamp mot opprykk eller i gud forby, nedrykk tek kontakt. At spelarar i framtida vil skifte klubbar i eit større tempo enn i tidlegare år er eg temmeleg sikker på. Slik er samfunnet blitt. Fotballen gjenspeglar arbeidslivet der det er blitt vanleg med å endre karrierevegen på ein heilt annan måte enn i tidlegare generasjonar. Som far så sønn har ikkje same betydning no som før. Likeeins som i Honndalen har det gått litt i motbakke på Raufoss. Honndalen visste kva dei gjekk til nivåmessig sidan dei og var i 4.div i fjor, det gjorde ikkje vi.. Vi hadde to sesongar i 2.div. og trudde nivået i Adeccoligaen var omlag som det vi forlot. Der tok vi grundig feil.. Nivået har auka betrakteleg. Mediapengar og store budsjett har gjort at utviklinga har vore enorm. Ikkje først og fremst ferdigheitsmessig, men i tempo og i fysisk godt trente spelarar. Dei betra økonomiske rammevilkåra i klubbane har gjort at ein har oppnådd ei profesjonalisering internt i den enkelte klubb som har gjort at spelarane i dei fleste klubbane framstår som dei reinaste atletar! Det er nesten slik at ein berre må lukke auga, springe og håpe på det beste.. For Raufoss sin del har sesongen vore omlag slik eg hadde forventa. Det blir ein kamp om å overleve. Vi har få rutinerte spelarar som har spelt på dette nivået tidlegare. Og som eg tidlegare har nevnt er haustjakta igang. Vi er på leit etter forsterkningar. Og når ein ligg utsatt til på tabellen er det rutine ein søker. Alltid. Hårband og gele er ut, skjegg og utslått tanngard er inn. Slik er det og slik vil det alltid forbli. Vi har godt heng på laga foran oss på tabellen, vinn vi ein kamp eller to så er vi i midtsona av tabellen. Men vi lever i ein trykkokar der poenga blir kasta i alle retningar kvar helg, så kvar vi befinn oss når sesongen er over er heilt umulig å forutsjå. Det er faktisk so jevnt at alt frå ein 14 plass til ein 7 plass er realistisk. Av forsterkningar har vi henta inn ein 36 år gammal svensk midtstoppar frå Ørebro, trur han har dei flest jekslane inntakt.. Eit muskelberg ifrå Ipswich, som skal lugge, knipe og gjerne slå.. Og som alle klubbar i heile verden, og vi søker verkeleg i heile verden, etter ein spiss som scorar kvar gang han har ballen.. For meg sjølv så har sesongen so langt vore prestasjonsmessig heilt ok. Har for første gang på 3-4 år vore heilt skadefri og spelt alle kampane så langt. Eg kryssar fingrane og håpar det vil vedvare. Eg har ei rolle i laget som bindeledd mellom midtbana og angrepet i ei offensiv midtbanerolle. Kva som skjer til neste år tar eg når eg ser kvar vi endar på tabellen. Eg har bestemt meg for at eg ikkje flyttar meir på meg pga. fotballen. Med andre ord så har eg planlagt å ta eit år til her på Raufoss om vi klarar å halde oss i divisjonen. Kvar fami